Rev. 11.01. 2006
I klubbens eldste protokoll kan man lese dette blekkskreve
referat:
”Høsten 1893 samledes man efter Indbydelse af Hrr. H. Stabell til Møde
paa Munkvold i Anledning Dannelse af Byaasen Skiforening. På Møde foretages
Valg af Bestyrelse, og havde dette følgende Utfald:
Formand: K. Dahl
H. Stabell, E. Ianssen
Kasserer: Jens Hansen.”
Det ble senere holdt et møte hos Jens Hansen den 3. desember
1893. På general-forsamlingen den 12. april 1902 ble denne datoen vedtatt som
stiftelsesdag for klubben.
I løpet av det første året kom medlemstallet opp i 43. I
1899 endret klubben navn til Byaasen Skiklub. Klubben har i dens 100-årige
eksistens møtt på flere utfordringer og tunge motbakker. Klubben opplevde i
20-årene at politisk uro forstyrret foreningslivet i negativ retning, men
klubben viste likevel stor vilje til å opprettholde kameratskapet, tross i
utfordringene. Selv om aktiviteten var god, var 20-årene også preget av
økonomiske problemer. 1927 beskrives i denne sammenhengen som et kriseår. Nok
en gang kommer klubbens samhold og kameratskap til god nytte. Takket være en
kjempeinnsats fra klubbens ledelse og dens medlemmer, klarte de å ri stormen
av.
Sosialt fellesskap har alltid stått sentralt i BSK’s
historie. Basarer, revyer, dansefester og gaukrenn ble arrangert for samholdets
skyld, og ikke minst for å skaffe klubben sårt trengende inntekter.
1934 utmerker seg som et viktig år. I dette året opprettes
nemlig en egen avdeling for de kvinnelige medlemmene i klubben. Damene som
allerede fra starten av hadde vært svært aktive i sine gjøremål, som
medvirkende ved tilstelninger, fester og basarer fikk nå endelig sin egen
avdeling. Flere av de kvinnelige medlemmene i klubben hadde dessuten vist seg
som svært talentfulle skiløpere.
Det følgende året beskrives som et økonomisk godt år. På det
sportslige planet en sesong med flere gode resultater. Årene før krigen var
klubben svært sterk sportslig, med hopp og langrenn som dens styrke.
I 1938 ble det holdt et møte angående salg av klubbhuset og
eiendommen Søreng. Dette fordi det ikke var lønnsomt å sitte med. Året etter, i
1939, ble hytte og eiendom solgt.
Vinteren 1940 skulle Byaasen Skiklub arrangere et utvidet
kretsrenn. Dette rennet fant sted 7. april. Rennet gikk som planlagt, med
premieutdeling og fest om kvelden. Knapt 24 timer senere hørtes tyske fly over
byen. 2. verdenskrig hadde nå kommet til Norge og Trondheim.
Etter krigens utbrudd og frem til årsskiftet ble det holdt
to møter i BSK. Det siste på stiftelsesdagen 3. desember. Det ble da besluttet
at det nåværende styret skulle bestå i nok et år. Det skulle derimot gå fem år
før organisert virksomhet tok til igjen.
En skinasjon som Norge la selvfølgelig ikke utstyret på
hylla i okkupasjonstiden, selv om det var forbudt med slike aktiviteter. Men
man vet at det foregikk slik aktivitet i det skjulte. Gjerne i bortgjemte
bakker og på utmarksplasser utover i distriktet. Der samlet medlemmer seg til
upremiert dyst. Rekrutteringen sto det heller dårlig til med. Arbeidet med å
verve medlemmer til klubben var under krigen så godt som lagt ned.
Freden kom endelig i 1945. Allerede den 23. mai samme år
innkalte Annar Ryjord til styremøte. Det var nå om å komme fortest mulig i
virksomhet etter fem år i dvale. Man sørget også for å minne de som hadde falt
i krigstjeneste; Trygve og Torbjørn Leinhardt døde begge i slag. Man lyste også
fred over minnet over æresmedlemmene Ole Dahlhaug og Peder Ramberg som begge
døde under krigen.
Det var mye å ta tak i etter krigens slutt; tribune, hopp,
stillas og dommertårn hade forsvunnet under krigen. Heldigvis var interessen
blant medlemmene stor og man glødet etter å ta fatt på arbeidet.
Den nye bakken sto ferdig 2. desember samme år, og 8. januar
ble bryteren slått på for prøvehopping i flombelyst bakke. 17. januar var
anlegget komplett. Starten ble feiret med et høytidelig åpningsrenn i den nye
Byåsbakken.
Selv om optimismen glødet, sto det svært dårlig til med
rekrutteringen. Fem år i krig hadde satt sine spor.
I perioden 1957-61 maktet en komité å bringe klubben opp av
bølgedalen. Denne komiteen besto av Oddvar Moe, Torbjørn Leinum, Herberth
Walseth og Aage Aagaard. En av de viktigste oppgavene for komiteen var en
radikal ombygging av bakkeanlegget. Ved hjelp av tippemidler, kommunale og private
bidrag, og ikke minst dugnadsarbeid sto bakken ferdig senhøsten 1961.
I 1972 fremmes forslag om å forsøke å få i stand et
medlemsblad. Gunnar Hoff-Jensen påtok seg å stå som ansvarlig redaktør og
første blad kom ut samme år. Men dessverre allerede etter 2 år tok utgivelsen
slutt.
80-årsjubileet ble markert med fest i Nidarøhallen. I denne
perioden var klubbens økonomi svært god slik at det var mulig å støtte de
enkelte utvalg med deltakelse i lands- og hovedlandsrenn uten at dette hadde
medført begrensning i aktiviteten for øvrig.
Etter en ubrutt rekke av gode hoppere frem til krigsårene
finner vi igjen enkelte som tok opp tråden, eller rettere sagt, tok frem skia
og fortsatte der de slapp ved krigsutbruddet. Som utmerkede representanter for
disse nevnes: Bjørn Åldstedt, Erling Rognes, Herberth Walseth, Hans Kårstein og
Einar Smedås. Takket være disse ”overhoppere” som lysende fornbilder og en
frodig rekrutteringsaktivitet fikk klubben en stor og god hopp i de første
etterkrigstida.
----------
Fra ”Jubileumsberetning for Byaasen Skiklub 110 år”
Kilde: Asbjørn Blåsmo
Tilrettelagt på internett av Even Lægran
----------